Atlanteren Dag1

Herlig å komme igang igjen, men også vemodig at turen med familien i Karibien definitivt er over. Har et fantastisk nytt mannskap og hadde noen herlige dager sammen på BVI før vi satte kursen mot Azorene.  Men skipperen savner også de tre fantastiske jenten som har vært ombord i 7 måneder. Vemodig at tiden i Karibien er forbi, men godt å vite at det er mye å se frem til på reisen over Atlanteren og i Hellas til sommeren.

 

Vi har allerede komet godt igang med vaktene ombord, alt går på skinner. Seiler nå en skarp slør som gir god stabilitet ombord. Alikevel er vi alle litt ugne, noe som er helt vanlig de første dagene.

 

Startet klokken 15:00 UTC fra Bitter End på BVI og har nå seilt 134 nm. Har ca 2000 nm igjen til vi er fremme på Azorene. Satser å være fremme før 17. mai.

 

Etter en natt med god vind og enkelte regnbyger og noe lyn, er det nå litt roligere forhold. Fremdeles endel byger. Temperaturen i sjøen har falt en grad til 29.5. Vi har hatt ca 1-2 knop med motstrøm siden vi forlot BVI og nå er havdybden 7000 meter. Utrolig at det fremdeles er så varmt i havet. Har også hatt besøk av delfiner et par ganger.

 

Vi har ikke sett en eneste seilbåt så langt. Hadde følge med cruise skipet Brilliance of the Seas noen timer i natt. Selv om det var flere nautiske mil unna, lyste skipet opp hele havet. Trivelig med følge noen timer.

 

Alt vel ombord. 

Azorene - here we come

Da er nytt mannskap på plass og har blitt passe solbrent slik at vi kan starte turen ut på storhavet. Har bunkret med alt som trengs for at vi skal kunne spise oss trygt over Atlanteren til Horta på Azorene. Avreise blir fra Bitter End på Virgin Gorda (BVI) i morgen fredag den 29. April før lunch. Vi satser på å kunne feire 17. Mai på Horta med fast grunn under føttene.

På fire dager har det nye mannskapet lært båten og sikkerhetssystemene å kjenne og fått en kjapp sightseeing i Karibien både over og under vann. Det har også blitt litt tid til Kiting og jolleseiling med katamaran. Vi har vært innom noen av våre favoritter på BVI, som er The Baths, Anegada og Bitter End på Virgin Gorda. 

Både Helge.....

  ....  og Bård har funnet seg godt til rette både over og under dekk.

Bård har vist seg å være en riktig gourmet kokk mens Helge er en mester på å trimme seil. 

Fra i morgen er vaktordningen 3 timer på og 6 timer av til vi er fremme på Azorene. Litt dobling av nattevakter de første dagene etter behov. Byssetjeneste rullerer med en dag av gangen på hver av oss. Vi har handlet inn det som finnes av råvarer her på jomfruøyene slik at kokken skal finne noe som frister magen, både med og uten bølger.  I tillegg har mannskapet medbragt komler fra Gabbas og Freia melkesjokolade, så dette blir bra !!

Vi er ca 12 norske og svenske båter som seiler over de nærmeste dagene. (Sea Quark , Anorak, SeeBee, Ally, Emma, Sandvita, Wanderlust, Friskus, Lea, Carisma og Malot). Lea og Wanderlust starter fra BVI, mens resten av gjengen starter fra Antigua. Anorak er kommunikasjons sentral, og vi kommer til å sende daglige posisjons oppdateringer og vær raporter til dem og får i retur en status for alle de andre båtene i konvoien. Blir nok litt regatta stemning underveis som i ARCen, samtidig er det en ekstra trygghet for alle ombord. 

Vi satser på å oppdatere bloggen daglig med en liten vei og føremelding underveis til Azorene. Satellitt trackeren blir satt til å gi en posisjons oppdatering hver time og på denne linken her kan du følge oss time for time i kartet over Atlanteren. Vi kan også nåes på satellitt telefon, som det er mulig å sende gratis SMS til via Iridium sin hjemmeside. For mer info, se kontaktsiden på bloggen.

Commanders Weather leverer værruting for seilasen til Azorene. De kommer til å gi oss værmelding og ruting annen hver dag til vi er fremme. De neste dagene vil det være rolige sydøstlige vinder slik at vi kan seile storsirkel rute (dvs korteste vei) mot Horta på Azorene. Deretter blir det lette østlige vinder noen dager, som gir oss en mer nordlig kurs før vi igjen kan ta storsirkelen mot Azorene når vinden snur på sydøst igjen. Hele den første uka er det ventet lite vind og bølger. Forhåpentligvis vil de hvite seilene, i kombinasjon med Code Zeroen, gi oss den fremdriften vi trenger uten at vi må ty til motoren. Litt motorkjøring må vi nok allikevel påregne hvis det blir lite vind. Til å begynne med vil det være noen regnbyger med mer vind som kan gi litt action ombord. Bortsett fra det, regner vi med at det blir en nokså avslappet atmosfære den første uka. På websiden til Windyty er det en god animasjon som viser været i Atlanteren en uke fremover.

Været den andre uka vet vi ikke så mye om enda, men vær-ruteren følger med oss kontinuerlig og kommer til å lose oss rundt potensielt dårlig vær. Dermed kan mannskapet ombord fokusere på matlaging, fisking og seiling og kanskje slappe av med en god bok. Å sove litt innimellom skal vi nok også klare.

Drømmer blir oppfylt

St. John på de amerikanske jomfruøyene har blitt vårt "Home from Home" her i Karibien.

Mesteparten av den karibiske øya St. John er i dag naturreservat. Honeymoon Beach, like utenfor byen Cruz Bay, ble vårt utgangspunkt for å utforske dette området bestående av De Amerikanske, Britiske og Spanske Jomfruøyene. Her har alle våre drømmer om opplevelser i fjerne himmelstrøk gått i oppfyllelse. 

Her finnes absolutt alt man kan ønske seg på en seiltur langt hjemmefra slik som, hyggelige og imøtekommende folk, vakker natur, krystallklart vann, kritthvite strender, fantastiske snorkelforhold og spennende og lærerik historie. Som en bonus har de også velfylte matbutikker for matlaging ombord og gode restauranter på land her i Cruz Bay. 

Andre etappe av turen vår ble avsluttet med å svømme med skilpaddene på Maho Beach på St. John.

Anna og

Konstanse tar selfie's med skilpadder 

Kan både svømme sammen  ....

... klappe forsiktig på skallet......

...og øve på synkronsvømming

Før vi dro til Karibien ble det gjort mye research på nettet i forkant. Det mest brukte søkeordet på Anna sin PC var "Shark in caribbean" og hun hadde sett hver eneste hai film som var å oppdrive på Youtube. Vi hadde ikke sett å mange haier, før vi kom opp hit til Jomfruøyene. Haien er ganske sky og svømmer raskt bort, så den er ikke alltid så enkel å få øye på. . 

I det siste har vi derimot hatt en liten Lemon Shark som har gjemt seg under båten på Honney Moon Beach og jaktet fisk som kommer forbi. Konstanse oppdaget den midt i jakta da hun snorklet, og ble ganske forskrekket og kom opp i en fei.

Vi så også flere Nurse Shark's forrige gang vi snorklet med skilpadder på Maho  Beach. Denne haien er vegeterianer og helt ufarlig for mennesker, og ser heller ikke så skummel ut. På tross av dette, var Anna meget skeptisk til å snorkle med skilpadder på ny, men lot seg overtale til slutt. Etter å ha badet med skilpadder og noen søte småhaier, måtte vi svømme ca 100 meter over dypt vann for å komme tilbake båten. Anna var overbevist om at det var store haier som lå på lur i dypet, men skipperen kunne berolige henne med at det kun var søte små vegeterianer  haier i dette området som bare spiser grønnsaker. 

Plutselig, ut av intet, kom det en stor Lemon Shark  på ca 1-1.5 meter svømmende mellom Anna og skipperen. Haien var kun noen få meter fra bena til Anna, og forsvant like fort som den kom. Heldigvis hadde Anna hodet over vann i dette korte øyeblikket og oppdaget ikke haien. Skipperen ble derimot ganske  forskrekket, og tok resolutt tak i Anna og dro henne forsiktig tilbake til båten med hodet over vann mens vi pratet om alle de snille skilpaddene vi hadde sett. Vel ombord i båten, fortalte skipperen Anna om den store haien som hun intetanende hadde badet med, ...... nok en drøm hadde gått i oppfyllelse. Siden dette var siste svømmetur i Karibien, kunne Anna glede seg over denne store opplevelsen. Kjersti og Konstanse hadde også sett noen mindre utgaver av samme hai-typen, og vi var alle enige om at dette var en perfekt avslutning for oppholdet i Karibien.

Kjersti og Jentene flyr nå tilbake til  Norge, mens skipperen seiler skuta med nytt mannskap til Hellas. Det har vært en fantastisk å leve så tett med familien på tur i 7 måneder, og heldigvis har vi mer å se frem til i Hellas til sommeren.

I mellomtiden blir det Jentetur til New York og Guttatur over Atlanteren til Hellas. Ikke så verst det heller....

   

   

Klipp fra Karibien

Da har vi omsider fått lastet opp en liten film med korte klipp fra Karibien og turen over Atlanteren.
Filmen finner du her

Jomfruøyene

Vi har storkost oss på Jomfruøyene den siste måneden. Har vert veldig kjekt å treffe igjen venner fra ARC. I nesten to uker har vi seilt sammen med SeaBee, en svensk båt med en familie på fire (Blog : syseabee.com) og en liten uke samen  med Live Edge, en familie på fem fra Oslo (Blogg LiveEdge) . Var også noen dager sammen med den svenske båten s/y Sea Quark som vi møtte på Jost Van Dyke.

Konstanse har nå blitt Elvis.

...og det ble feiret med 11 lys..

...og selskap med mannskapet fra Seabee og Sea Quark. Har også feiret 11 års dag for Nicolai i Live Edge mens vi var på The Baths.

Favorittene på Jomfruøyene er The Baths, Gourda Sound/Bitter End, Anegoda, Jost Van Dyke på BVI og Honey Moon Beach på USVI. Selv om det til tider kan være endel båter i området (spesielt i Påske uka), er det alltid mulig å finne en rolig bukt som her på Anegoda.

På The Bath er det trangt om plassen ved bøyene..

....mens Live Edge og Grace har denne nabobukta helt for seg selv.

Snorklingen her på Jomfruøyene er helt fantastisk. Krystallklart (og varmt) vann med mye farger og fisk. Uansett hvor man er, er det stort sett mulig å finne et lite korallrev hvor det er mye liv.

På Bitter End er det en koselig liten gate med noen få butikker og restauranter.

Kveldsmat sammen med SeaBee på reastaurant i Bitter End.....jippi endelig har vi internett for en liten stund.

På baksiden av Bitter End er det flere rev hvor det er flott å snorkle. Har brukte anbefalingene vi  i NV sin kartbok, og det har vært full klaff hver gang. Klart vann med mye koraller og fisk. Anna kom svømmende bort til skipperen og ropte begeistret "Pappa - pappa, kom å se en lang fisk". Dette viste seg å være en liten hai (Nurseshark), men heldigvis er denne fisken vegetarianer, selv om den ser litt skummel ut. Har også sett mye store Barrakuda med spisse tenner og noen store blekkspruter. Den ene blekkspruten ble litt for nærgående for Konstanse. Hun var opptatt med å samle skjell og oppdaget ikke den store blekkspruten som hadde blåst seg opp før den var rett foran øynene hennes. Anna har også hatt en fisk som har stalket henne. Den svømte konstant rundt masken hennes ca 30 minutter som en irriterende  liten flue. Har også sett endel rokker, som kan bli ganske store. Den ene møtte vi på ca 1 meters vanndybde og da blir det litt vel trangt om plassen. Endte med at Anna og Konstanse hang rundt halsen på skipperen til rokka hadde dratt sin vei.

Korte avstander mellom havnene og Konstanse har rorvakt og styrer båten med fjernkontrollen.

Norsktime mens vi seiler mellom holmene. 

Anegada i sikte.

Anegada er kun 8 meter høy, og store deler av øya kan bli oversvømt ved orkan eller Tsunami. De som bor her i dag skal visstnok være etterkommere etter sjørøvere som holdt til her i tidligere tider.

Vi la oss bak et nes litt sør for hovedbukta. Her var det fin ankrings bunn på 3-4 metes dybde. I hovedhavna er det både grunt og trangt om plassen. 

Litt svell, så det er en fordel å dra ut her i godt vær,

SeaBee og Grace for anker i Anegoda, nesten alene.

Her var det perfekte forhold for å Kite.

Dessverre hadde vinden løyet såpass når kiten var klar, og det ble ikke lange turen før den måtte pakkes sammen igjen. Kiteteknikken til skipperen har helt klart et forbedringspotensial når det er lite vind.

Tok taxi til resorten BigBambo som ligger på nordsiden av øya. 

Stor og flott strand hvor det var fantastisk å snorkle. Mye koraller og fisk på 0.5 - 3 meters dybde.

Det skulle blåse noen dager, og vi satte derfor kursen mot Jost Van Dyke for å finne en mer beskyttet havn. Den svenske båten Sea Quark til kais ved en liten restaurant i Litle Habour, og holdt av to plasser til Seabee og Grace. 

Perfekt sted å tilbringe noen dager. 

Hver dag kom fiskerene inn med nyfanget hummer på brygga.

I baren var det et stort kjøleskap med kalde drikker og en bok hvor man noterte hva man forsynte seg av. Her kunne man også bestille av middag og lunch. 

Sjekk av mast..... 22 meter over bakken er det greit at det ikke er for mye svell. Ingen feil på masten, kun litt slitasje på fallet til kutter seilet som enkelt kunne fikses ved å kutte av en tamp på  30 cm på enden. Samme er tilfelle på for fallet for storseilet.  Har tross alt seilt over 6000 nm med mye bølger og vind siden seilet ble satt opp, og da må man  forvente at det blir litt slitasje. 

Konstanse har Gymtime.

Før SeaBee dro tilbake til St Martin fikk vi noen dager på The Barth igjen. Nydelig strand hvor vi var stort sett helt alene.

Da må man ta selfie...

Anna og Amanda fra SeaBee koser seg i bølgene den siste dagen sammen med SeaBee.

Det nærmer seg slutten på tiden i Karibien. Den 24. april reiser jentene til New York og blir der en uke før de flyr tilbake til Stavanger. Helge Risa og Bård Mæland mønstrer på som mannskap på BVI for  seilasen over til Azorene. Planlagt avreise er den 29. april, avhengig av værutsiktene. Vi har hatt en fantastisk og opplevd mye, men Jentene er også etterhvert blitt mette av båtlivet og gleder seg til å komme hjem. Skipperen derimot, ser frem til nye havkryss med gode venner, og er evig takknemlig for at hans fantastiske kone Kjersti styrer butikken på hjemmebane imens skuta seiles fra Karibien til Hellas. Det er en stor velsignelse å ha slik en  ung og sprek kone. Heldigvis mønstrer jentene de på igjen den 24. Juni i Hellas.