Atlanteren dag 8

 

Nå er det bare helt NYDELIG. 29 grader i sjøen og 29 grader i luften, sol og en sval bris på 8 knop fra øst som gir oss 4-5 knop fart mot sørvest med Code Zero seilet. De siste dagene har det vært lite vind og feil retning på vinden. Forsøkte diverse seil konfigurasjoner men de førte oss enten mot Sør Afrika, Brasil eller tilbake til England. Til slutt gav vi opp, startet motoren og satte autopiloten Vulgaris til å styre mot St. Lucia. På menyen var det Chevice, etter en oppskrift i "The Boat Cookbook". Dette er en Peruansk rett hvor fisken kuttes i små biter og marineres i Lime, chilli og løk, legges i kjøleskapet i noen timer og spises rå. Er en enklere form for sushi. Brukte denne oppskriften på sverdfisken som vi fikk i går. Det smakte helt himmelsk, på høyde med det aller beste i utlandet. Hovedretten bestod i biff med fløtegratinerte poteter.  Desserten var hjemmelagede pepperkaker signert Anna og Konstanse (tusen takk til Bente som tok med deig fra Ikea), som ble fortært litt tidligere på dagen. Etter en god middag, var det godt å få sove uten for mye bevegelse i båten. Det har vært fullmåne siden vi dro fra Gran Canaria, da er det nesten som å seile en fin sommernatt i Norge. Nå som månen blir mindre ser vi etterhvert mer til stjernene. Fremdeles mye liv i havet overraskende mye fugler. Ser også jevnlig stimer av flygefisk,  noen av dem havner også på dekk og inn i cockpit. Disse rare skapningene kan fly utrolig langt.

 

Alt vel ombord. Kjersti syntes vi har vært utrolig lenge på havet og syntes det er leeenge til vi er fremme, mens skipperen mener vi snart er fremme og ikke kan forstå hvor alle dagene har blitt av.

 

 

Atlanteren dag 7

 

Da har vi vært en uke på Atlanteren. Nå er det atter sol, blå himmel og 28-29 grader i sjøen. Det har vært helt vindstille på morgenkvisten, og da måtte vi gå noen timer med motor. Nå er det en liten trekk og vi seiler i 3-4 knop med spridd Code Zero og Genoa.

 

Dagens actionelement kom klokken 11:50 UTC .  Jentene bakte pepperkaker, skipperen hadde en lur etter nattevakta mens Kjersti og Endre slappet av med hver sin bok. Et fryktelig smell og feste til fiskestanga brakk. Heldigvis var stanga sikret med en tau slik at den ble hengende og dingle på slep. Endre hev seg over stanga mens jentene vekket skipperen med et HYL. Skipperen fikk stanset båten og etter en lengre kamp med fisken fikk vi den ombord. En flott sverdfisk på ca 1,5 meter. Konstanse sjekket boka og fant ut at det var en Blue Marlin. Kleppen røk da vi skulle ta den ombord, men heldigvis har vi lært noen triks av okkel Asbjørn, og fisken ble drept med å stikke den i hjerte mens den lå i vannet,  og vi lot den få svømme av seg blodet i noen minuitter før vi tok den ombord. For å være helt sikker på at den var stein dau, sjenket vi den med Don Guajiro Rom i gjellende, som er fisketrikset til ARC. Nå blir det fiskemiddag igjen, og de blodige biffene får en ekstra dag til mørning i kjøleboksen.

 

Tusen takk for alle som sender melding på sattellitt telefonen, det er veldig kjekt å høre at det også er andre mennesker på denne blå planeten.

 

Over og ut fra Nord Atlanteren.

Atlanteren dag 6

Nå er det blitt veldig godt og varmt. Sol fra blå himmel og en liten bris i hekken. Vinden har løyet og farten har dermed også avtatt. Seiler fremdeles med spridd genoa og storseil og snøret på slep. Har fremdeles ikke tatt frem lettvinds seilet vårt siden vi får så god vinkel med den konfigurasjonen vi har nå. Fikk en ny fisk i dag tidlig, men den glapp etter ca 10 minutters kamp. I går så vi også en stor flokk med Grindhval (10-15 stk) som svømte ca 50 meter fra båten. Utrolig kult syn. Har også sett noen delfiner og en liten fugel innimellom. Har ikke sett andre båter på flere døgn, verken visuelt eller på AIS. Utrolig hvordan 200 båter som seiler samme vei bare forsvinner ut i intet. Vi får daglig oppdateringer fra ARC på mail som inneholder posisjonen til de andre båtene. Plotter noen av båtene vi kjenner i Google Earth for å se hvordan de andre seiler.

 

I går hadde vi Farmor sine kjøttkaker, som hun tok med til Las Palmas, til middag – smakte helt fortreffelig! 

 

Siste døgn har vi seilt 130 nm, totalt utseilt distanse er 950 nm. Det er 1850 nm igjen med ETA 11. desember.

 

Alt vel ombord.

Atlanteren dag 5

I dag voknet vi til strålende solskinn og flatt hav. Det er godt og varmt og innlagt varme i dørken siden sjøen nå har nå en temperatur på 27,6 grader. Blått hav på alle kanter, ingen andre båter i sikte og heller ingen på AISen.

 

I natt var det mange regnbyger (squalls). Dette er små lokale "Lavtrykk" med mye regn og vind. Vi kan enkelt følge med hvor de er på radaren. På det meste så vi seks squalls. Vinden endrer da retning og kan bli ganske sterk. Etter å ha seilt på kryss og tvers og rundt i ring i noen timer, bestemte vi oss for å starte motoren for å få stø kurs ut av alle regnbygene.Totalt har vi nå kjørt motor 1,5 time siden vi dro fra Gran Canaria.

 

Konstanse har startet gormet restaurant ombord i s/y Grace. Hun har laget meny med de lekreste retter og tar opp bestilling fra mannskapet. Alle ombord har i dag bestilt dagens rett som er hjemmelaget Foccacia brød og sjokolade cockies.

 

I går fikk vi to fisker på kroken,  begge var en Dorado. I vannet har denne en grønn/blå farge og skifter til Gull når den kommer på dekk. Ganske spretten fisk å få på stanga og vi  brukte onkel Asbjørn sitt triks for å avlive dem. Et kort stikk og vriom i hjertet med kniv og deretter slippe dem ut igjen for å få tømt blodet i sjøen. Filliterte fisken på dekk, flott konsistens på kjøttet. Den første fisken ble filletert av skipperen, og da ble det heller skralt med kjøtt. Den neste filleterte Kjersti, med mye bedre resultat. Basert på tilbakemeldingene fra mannskapet ombord, og i sær kokken, er det nok kanskje den siste fisken som skipperen får lov å filletere. Middag i går ble fiskesuppe med selfisket fisk, og Konstanse sitt hjemmelagde Foccacia brød – helt nydelig!! Blekspruten på fiskestanga henger også på slep i dag, men ingen napp så langt. Kanskje det er for fint vær og for varmt i sjøen til at den gidder å bite på ??

 

Har nå også fått fikset Lazy Bagen så nå er alt OK igjen. Seiler for øyeblikket platt lens med genoa og storseil på hver side av båten. Dette er en veldig enkel konfigurasjon som ikke krever så mye av mannskapet. Farten i skrivende stund er ca 5 knop, men hvis den daler under 4 knop må vi nok vurdere å finne frem Code Zeroen.

Utseilt distanse siste døgn er 130 nm, og vi har seilt 822 nm siden vi forlot Gran Canaria. ETA (Estimated Time of Arrival) St. Lucia er i øyeblikket 15. desember.

Atlanteren dag 4

Utseilt distanse siste døgn er 165 nm som gir en total seilas fra start på 692 nm. Vi har nå ca 2000 nm igjen til vi er fremme på St.  Lucia.

 

Skipperen har ført litt statistikk de siste døgnene for å finne ut hva man gjør på en Atlantisk reise. Resultatet fra denne statistiske analysen er at man slapper av for 99,5% av tiden og den resterende tiden er det full action.

 

Action biten i går oppstod når vi skulle reve seilet i liten kuling og 5 meter høye bølger. Da kan man nesten ikke snakke sammen og rutinen må være godt innøvd. Co-skipper og Skipper har gjort dette ofte, og med hjelp av Endre går det som en lek, helt til det oppstår noe man ikke har tenkt på i forrkant.  I dette tilfellet kilte snora på glidelåsen til Lazy Bagen (seilposen) seg fast i trinsa til første revet. Dette medførte at vi kun fikk satt et halvt rev i seilet. Det ble en forferdelig blafring og spetakkel i kuling og 5 meter bølger for å forsøke løsne dette, men til slutt måtte vi gi opp og ta ned storseilet. Vi seilte videre med to spridde forseil mens vi fikset første revet i medvind. Seilet fikk ingen skader, men lazy bagen løsnet fra festet på bommen  i kampens hete. Dette fikser vi når vinden roer seg ned senere i uka. I løpet av kvelden løyet vinden og vi seiler nå med storseil og genoa på slør. Da er det også mindre rulling i båten.

 

Dagens action element var fisk på fiskestanga som har resultert i ei lita skål med filletert Dorado (Gull  Makrell) og fiskesuppe til lunch. Manskapet var ikke helt fornøyd med filleteringen til skipperen og syntes det ble veldig små og tynne filleter av den flotte fisken. Forhåpentligvis blir dette bedre etterhvert som vi får trent mer på dette.

 

Konstanse er også blitt en ivrig leser av bøker. Nå har hun kastet seg over fiskebøkene ombord og funnet ut alt om de fiskeslaqgene og dyrene i havet som vi har trufet på, hva de spiser og om de trygt kan inkluderes i kosten ombord i s/y Grace. Konstanse fant bl.a. ut at hvalen vi hold på å kolidere med første dagen var en Grindhval som kan bli mellom 3 og 7,5 meter lang.   

 

Vi har fått noen oppringninger på sattellitt telefonen som har lagt igjen beskjed på voicemail. Vi får ikke kontakt med voicmailen vår og får derfor ikke hentet ut disse beskjedene. Den enkleste måten å få kontakt med noen ombord er å sende SMS til satellitt telefonen vår. Dette kan man gjøre helt  gratis hvis man bruker linken på kontakt delen av hjemmesiden vår.

 

 

 

 

Atlanteren dag 3

 

Har nå seilt 527 nm siden start. Siste døgn har vi gått 192 nm. Har vært noen regnbyger med mye vind i underveis. Pannekaker og Bacon til brunch og i går disket Endre opp med en fantastisk Thai Kylling. I dag har vi ikke sett en eneste båt. Litt rart hvordan 200 båter bare kan forsvinne ut i intet på denne måten. Hører heller ingenting på VHFen lengre. Vaktordningen fungerer veldig bra. Endre og Arnstein deler på natteskiftet mens Kjersti og jentene tar noen turn på dagen. Alle er godt uthvilte og matlysten er upåklagelig.

 

I går hadde vi den mest alvorlige hendelsen siden vi dro hjemme fra. Det ble litt hektisk i forbindelse med at vi skulle jibbe (endre på seilene). Slik er det gjerne når man må gjøre dette i 5 meter bølger og kuling. Jibbingen gikk bra, men da Kjersti skulle sette seg ned å fortsette med boka, ble det krisestemning ombord. Eboken hadde sluttet å virke og Kjersti var helt  tom for lesestoff. Smerten var så stor at Kjersti var på nippet til å sende ut en nødmelding for å tilkalle hjelp. Heldigvis roet situasjonen seg såpass etter en stund, at andre alternativer ble vurdert. Enden på visa er at bøkene nå er importert på Macen og Kjersti stråler igjen som en sol ombord i s/y GRACE. Skipperen har tatt lærdeom av hendelsen og ført opp en eBok på reservedels listen for s/y GRACE.

Re: Atlanteren dag 2

 

Utseilt distanse siden start er nå 335 nm. Siste døgn har vi seilt 165 nm som gir en snittfart på 6,9 knop. Vinden har løyet til 20 knop og endret retning til mer østlig. Nå seiler vi på slør med fulle hvite seil. Godt og varmt med sol og noen skyer.  Har også vært noen korte regnbyger som gir herlig action siden vinden øker med ca 10 knop  i forkant av bygene. Da surfer vi avgårde i 12-15 knop i noen minutter, før det igjen er tilbake til normalen på ca 8 knop. Har begynt å sjekke ETA (Estimated Time of Arrival) på kartplotteren, som i skrivende stund er 6. Desember. Målet til mannskapet er å komme frem til St. Lucia før Lucia dagen den 13. desember, og det ligger vi godt an til å klare.

 

Har kurs nokså rett på St. Lucia. Mads fra Frivind vil rute oss litt syd for St. Lucia for å komme klar av nord/sør fronten som i øyeblikket streker seg ned til 20 grader Nord litt øst for Karibien. Det er fremdeles noen dager (kanskje tom en uke) til vi eventuelt treffer denne fronten.

 

Vi ser nå noen få båter rundt oss og fire båter på AIS. Utrolig så raskt flåten på 200 båter blir spredd for alle vinder. Siste døgn har vi hatt følge med GRACE II, som er en Svensk båt som også er med på ARCen.

 

Stemningen ombord er upåklagelig. I natt har alle sovet godt, etter en god middag som bestod i spagetti med pizzafyll. I dag er det Endre sin tur til å være kokk, og det blir spennende med litt variasjon i kosten. Satser på at det blir Tapas til lunch med lekre delikatesser fra Gran Canaria. Vi venter også på at sjøen skal bli litt roligere slik at vi kan begynne å fiske. Har 5 kilo med Lime ombord som vi skal bruke til å marinere fisk, så det er store forhåpninger til mange fiskemiddager ombord. Skipperen har gått til anskaffelse av ny og kraftig fiskestang med 700 meter med sen som er sterk nok til at vi kan dra iland fisk på 100 kg ifølge selgeren. Har også kvalitetssikret den nye investeringen med både Bjørn Stein, som er en ivrig sportsfisker, og onkel Asbjørn fra Alaska, som har vært fiskebåtreder og skipper i Alaska. Ulempen med dette er at nå kan ikke skipperen lengre skylde på kvaliteten til fiskeutstyret hvis ikke det blir fisk til middag. En annen ulempe er at med 700 meter med sen kan vi også risikere å få noen medseilere på kroken. Har derfor endret fiskeprosedyren slik at alle båter i området må være minst 0,5 nautisk mil borte fra oss før vi kaster ut snøret.  

Atlanteren dag 1

 

Da har vi seilt 170 nautiske mil siden start. Siste døgn har vi holdt en snittfart på ca 7,5 knop. Det var god vind fra start og langs land på Gran Canaria. Vi var siste mann over startstreken, tok litt tid å få rigget spri-bommene og dermed krysset vi startlinja 20-30 minutter etter start.   Vi har seilt med spridde forseilk og kunne dermed legge oss ganske nær med land for å dra nytte av  akselerasjonssonen, hvor det er en god vindøkning. Det medførte at vi tok igjen mange båter i løpet av kvelden.

 

Var litt dramatikk da vi skulle jibbe i skumringen (endre seilføring). Skipperen var på fordekket i 4-5 meter bølging og liten kuling, mens Endre styrte og Kjersti holdt styr på sjøter og vinsjer i cocpit. Skipperen klarte å tre et sjøte (dvs tau) feil vei i kampens hete, som medførte at det ble vase på storseilet. Måtte snu båten å gå opp i vinden og da ordnet det seg etter litt klabb og babb. Skipperen er veldig godt fornøyd med team arbeidet til mannskapet, ingen tegn til panikk eller behov for å ta ibruk ukvemsord verken fra skipper eller maqnnskap !  Kjersti har dog lagt ned veto mot å gjøre noe tilsvarende i fremtiden, og skipperen har lovet å aldri mer gjøre feil for resten på resten av seilasen. Dette  er helt uproblematisk siden skipperen ombord på s/y GRACE har alltid rett, selv når han tar feil.

 

Stemningen er god ombord. Det har vært en sterk passatvind siste døgnet og da blir det også ganske store dønninger (3-5 meter), som medfører at det blir endel slingring når vi seiler platt lens (vinden bakfra). På tross av det, har det har ikke vært noen nevneverdig sjøsyke. Lulogi Vulgaris (autopiloten vår) har vært rormann mesteparten av tiden og styrt etter vinden siste døgn.  Det har medført at vi har følgt retningen på vinden og tatt en  en fin sving rundt sydenden av Gran Canaria. Litt sjangling når vi kom i vindskyggen av Gran Canari, skulle nesten tro at Luligo var blitt litt sjøsyk. For å safe mht vær, har vi har valgt en litt sydligere kurs i forhold til direkteruta. Ser på AISen at det kan se ut som om mange båter som har valgt en mer nordlig rute enn oss, og det blir spennende å følge med hva som svarer seg til slutt. Det er et lavtrykk som ligger nord for Karibien og det blir spennende å følge med hvordan dette påvirker rutevalg senere i uka. 

Vi har også vært på kollisjonskurs med en hval. Den svømte 90 grader på kursen vår og gjorde et svalestup og dukket under båten et par meter foran baugen på båten. Konstanse hylte av skrekkblandet fryd og ble sittende å speide etter flere hval i timevis.   I dag har vi også sett en skilpadde som svømte midt ute på havet.

 

I går var det mange båter å se og vi måtte vike for andre båter flere ganger i natt. Etter at det ble dagslys har vi kun har sett en båt. Ser på AISen at det er flere båter i området, men de er for langt borte til at vi kan se dem.   Nå ropes det fra cockpit at en annen båt holder på å ta oss igjen........hm kanskje vi må heise storseilet alikevel for å få litt mer fart i båten??? Godt å se at jentene ombord har konkurranse instinktet i behold.

Ny sattelitt tracker

Da har s/y GRACE fått installert ny og fancy satellittbasert tracker fra YB track. Dette er en liten gul dings som henger på hekken og sender posisjon til Iridium satellittene hver 6 time, som igjen plottes direkte på kartet på hjemmesiden til Grace.  Alle båtene i ARC har en slik dings, og på hjemmesiden til ARC kan man se status på hele flåten mens vi seiler over Atlanteren.

Linkt til tracker for s/y GRACE : GRACE
Link til tracker for ARC : ARC
Posisjon siden på bloggen er også oppdater med link til disse to sidene.


Det er til og med en egen APP for iPhone (YB Race) som man kan bruke for å følge med på regattaen.

Offisiell åpning av ARC

Da er ARC 2015 offisielt åpnet, som også er 30. års jubileum for denne regattaen. I går var det en lang parade rundt på havneområdet med høytidelig åpningstale, konkurranser....rene 17. mai stemningen. Det er 200 båter på ARC i tillegg til 60 båter som dro forrige helg på ARC+ som stopper på Cap Verde øyene.

Vi ligger på den brygga som er reservert for båter med barn og ungdommer ombord. Jentene har etterhvert blitt kjent med mange jevnaldrende i andre båter. De er blitt en god gjeng med både nordmenn, svensker og tyskere som alle er ivrige brukere av bassenget i marinaen.

Det er 19 norske båter. Ulrikke i s/y Carisma II stilte opp som drillpike, Frode i s/y Friskus IV spilte 17.mai marsj på trekkspill mens skipperen på s/y Grace ble med på stortromme.

Anna og Konstanse bar flagg i paraden. 

Mye folk, flott vær og god stemning. 

En kjapp øvelse for å lære marsjen rett før start.

Deretter bar det av gårde. Det var god lyd i bøtta fra landbruken på Randaberg.

Et minutts stillhet i sympati for terrorofrene i Paris og flaggene på halv stang ut dagen. Det Franske flagget var knyttet sammen på midten. En  rørende opplevelse når det er helt stille i en folkemasse på minst 1000 mann.  Kjenner at man får sterke følelser for ofrene når terroren kommer til vårt hjemmeområde.

Vi har også hatt besøk - og det er veldig kjekt! Første mann ut var Mira og Kjetil Karlsen. Familien Karlsen vurderer å dra på langtur neste år og kom ned for å se hvordan campinglivet i båt er i praksis.

God stemning rundt frokostbordet....

...og ute på restaurant.

GRACE skolen ble utvidet med en ekstra elev. Dermed fikk familien Karlsen også teste ut dette aspektet av det å være på langtur.

Kjersti er gymlærer mens Kjetil og Skipperen er på seminar.

Gymtimen består i  Cheerleading, med Anna som instruktør, og svømmekurs i Butterfly teknikk med Mira som  instruktør.

 

Den ene gymtimen svømte Konstanse hele 1000 meter. Lett å holde telling når en lengde er 50 meter.

....da er det godt, og vel fortjent, å slappe av med en film på lugaren i etterkant.

ARC er proffe og har et interessant og gjennomprøvd program. Første personen som møtte oss fra ARC arrangøren var Cecilie Hammersland fra Randaberg. Utrolig overraskende og gøy å møte en så blid og flink jente fra hjembygda. Proff mottakelse med registrering og gjennomgang av hele programmet for begge ukene. Cecilie seilte ARC i 2008 med egen båt og har etter dette seilt på kryss og tvers på verdenshavene, så hun vet hva hun snakker om. 

Gode seminarer med flinke erfarne forelesere ....

....og interesserte tilhørere.

De ulike rute alternativene blir beskrevet. Direkteruta er på 2690 nautiske mil og er statistisk sett den raskeste veien. Her er det også størst fare for uvær og motvind. For en noe mer behagelig seilas, stevner man først mot Kap Verde øyene og svinger så til høyre når smøret smelter på brødskiva på frokostbordet. Denne ruta er ca 2900 nautiske mil. Vi kommer til å ta den ruta som gir mest medvind, basert på vær rapporter og rute forslag fra Mads i Frivind. Regner med at det blir en variant av den sørlige ruta.

Værfenomenene i seilingsområdet blir gjennomgått, og hvordan disse er presentert på værkartene. Mange gode tips og råd for å skaffe værdata underveis.  Jerry the Rigger hadde også et meget godt innlegg angående sjekk av rigg. Da er det betryggende å vite at Jerry også har vært oppe i masta på s/y GRACE og godkjent båten.

Proviantering tips....

 ....og tips for å redusere slitasje på båt og rigg.

Etter seminarene var det hektisk aktivitet på brygga. Skipperen måtte en tur opp i masta for å legge på beskyttelse på salingshorna for å redusere slitasje på seil ved seiling på platt-lens. Turen over Atlanteren tilsvarer mange års seiling i hjemmeområder mht slitasje, både p.g.a. lengden på seilturen og slitasje forårsaket av bølger som medfører at rigg, seil, fall og sjøter er i konstant bevegelse. 

Skipperen måtte også benytte anledningen til å ta en liten selfie fra masta.

Anna har intensivkurs i Spansk mens vi er i Las Palmas. Hun har 10 timer med privatlærer på Gran Canaria School of Languages. Siden skipperen kan kun Engelsk, bussjåfør Tysk og restaurant Spansk, var vi nøtt til å finne en  mer egnet Spansklærer til Anna. 

Vi har nå også fått besøk av Farmor og Tante Bjørg (søster til Farmor). Veldig kjekt å få besøk av familien. De hadde tatt med seg hjemmelagde kjøttkaker, julekaker, brunost, norsk snop og melkesjokolade til overfarten.....dette er stats!  Onkel Asbjørn (eldste bror til Farfar) kommer helt fra Alaska for å være med de siste dagene før vi drar - veldig gøy !!

Endre Vestvik kommer senere i dag, og vi ser frem til å få med ekstra mannskap!  Båten er nå klar, sikkerhetssjekk er bestått (på første forsøk) og alle gode tips og råd implementert + noen til. De neste dagene skal vi bruke til å handle mat. 

Endre og Skipperen står for handlingen mens Kjersti har meldt seg frivillig som Stuert. Tusen takk til Kjersti som melder seg frivillig til denne tunge og viktige oppgaven !!! Med Kjersti, er Skipperen ikke så bekymret for at det ikke blir plass til mannskapet ombord etter at Endre og Skipperen har kost seg på Handelslaget i Las Palmas.

Imens skal Skipperen studere kartet og kalibrere navigasjonsinstrumentene slik at vi klarer å treffe den knøttlille åpningen mellom stakene på den andre siden av Atlanteren. Som man ser av bildet ovenfor, er det utrolig trangt! Men så har vi jo to-tre uker på havet til å forberede entre-en, og noe må man jo ha til å fordrive tiden med så hjernen ikke blir sløv.   

Halvveis til Karibien

Da er vi halvveis til Karibien fra Randaberg. Vi har nå seilt ca 2800 nautiske mil siden vi forlot Båt og Bibel i Juni og er nå i Las Palmas på Kanari Øyene sammen med ca 200 andre båter som skal være med på regattaen ARC (Atlantic Rally for Cruisers) som går fra Las Palmas søndag den 22. November. De neste to ukene skal vi bruke til å forberede oss, bunkre, gå på seminar og være med på alle de sosiale arrangementene som ARC arrangerer. Vi får også mye besøk av både familie og venner mens vi er her. Endre Vestvik skal være med som mannskap på de neste 2800 nautiske milene, som går fra Las Palmas til St. Lucia i Karibien.

Vi har hatt noen herlige og avslappende dager her på Kanari Øyene. Merket at det er varmere her nede, spesielt på kveldene så nå er det kortbukse døgnet rundt.

Vi avsluttet oppholdet på Tenerife på en sjarmerende restaurant som vi dumpet innom ved en tilfeldighet. Flott bygning fra 1650 med havutsikt og en kanarifugel i bur som satt og kvitret over hodet på oss.

Anna er igang med skolearbeid på Tenerife klokken 7:30 om morgenen mens skipperen klargjør båten for avreise til Gran Canaria. Vi har fått fantastisk god oppfølging og støtte fra Harestad skole. Utrolig god hjelp og støtte fra Rektor i forkant av turen, og fra Konstanse og Anna sine lærere både i forkant og underveis. Tusen takk til Harestad Skole for at dere følger jentene våre opp på en så flott måte !! Konstanse og Anna har fått god studie teknikk og er blitt veldig selvstendige og selvmotiverte og lært seg å jobbe effektivt med skolearbeidet. Dette  er kanskje den lærdommen fra turen de vil ha aller mest utbytte av i etterkant.

Vi var syden turister på Tenerife i en uke før vi reiste over til Gran Canari. Som syden turist har vi vært på et stort badeland (Siam Waterpark) og slappet av ved basseng-kanten i Adeje i noen dager. Jentene fortsatte å lese bøker på iPad med et pledd over hodet, så skipperen er litt usikker på om de har fått med seg at vi har hatt noen dagers pause fra båtlivet.

Avsluttet oppholdet med en tur til vulkanene El Teide som ligger på 3700 meters høyde.

En utrolig flott kjøretur fra Santa Cruz som starter med en stor furuskog som etterhvert åpner seg opp med en fantastisk utsikt til Gan Canaria over skylaget.

Etterhvert forsvant furutrærene og et vulkansk månelandskap åpenbarte seg. For skipperen var det veldig vanskelig å kjøre raskere enn 10 knop samtidig som man skulle fordøye denne vakre naturen. Løsningen ble da å stoppe underveis å ta noen bilder som kunne nytes i ettertid. Bildet ovenfor viser en bred elv av  lava (magma) og noen flotte grønne busker som det var ganske mange av.

Her ser vi El Teide i det fjerne mens vi kjører langs veien. Mannskapet ble litt lei seg når skipperen kjørte i dorgefart med lang kø av biler i kjølvannet, og hele tiden skulle stoppe for å ta bilde  uten at resten av mannskapet fikk være med. 

Løsningen ble da å ta noen selfies sammen med mannskapet med de flotte grønne små buskene og de størknende lava-elvene i bakgrunnen.

Etter å ha kjørt opp til ca 2500 meter, var det en Gondol som fraktet oss opp til 3500 meter hvor det var laget til et lite område hvor turistene kunne nyte utsikten.

Og utsikten er storslagen.  Vi kunne se hele det store vulkan krateret. Toppen El Teide er en vulkan av nyere dato som er høyere enn det store krateret. Siste utbrudd var i 1906.  På bildet over ser vi også Gran Canaria i det fjerne. Det sies at man kan se Afrika igjennom disen. Ned fra toppen er det mange lava elver med størknet magma.

Selfies fra turist stien på toppen av El Teide.

Skipperen mente at dette var en ypperlig anledning til å ha gym-time. Siden det er lite oksygen når man er så høyt oppe, har man mye større effekt av treningen, tilsvarende som for høydehus trening. Dette var med andre ord en VIP gym time som normalt er forbeholdt topp idrettsutøvere.   Jentene var dog lite motiverte til å følge opp skipperens forslag. så det ble en veldig kort time.

De neste to ukene blir det mye arbeid for å klargjøre båt og mannskap for det lengste havstrekket så langt. Det tar ca  15-20 dager å seile de neste 2800 nautiske milene til Karibien. ARC har høy fokus på sikkerhet og det sosiale. Det er en mengde seminarer med proffe forelesere og sammenkomster hvor vi blir kjent med mannskapet ombord på de andre båtene.  For jentene blir det litt intensivt med skolearbeid mens vi enda har Internett tilgang, med innlagt svømmetimer i bassenget i marinaen.

Sjøreisen fra Portugal til Kanari Øyene i Bilder

Her er en link til en liten kortfilm fra seilasen Portugal til Kanari Øyene : Portugal til Kanari Øyene


....og nedenfor er noen bilder.

Vi forlater Cascais i Portugal den 12. oktober.

Skiftende skydekke...

..og seiling på kryss første døgn

Morgengymnastikk.

Konstanse har rorvakt og utkikk.

Blindpassasjeren vår, blekkspruten Loligio Vulgaris, som hoppet ombord iløpet av siste natta på vei til Porto Santos.  Den er nå blitt en permanent del av s/y GRACE siden den ble trakket på og most ned i dørken  ved et uhell da vi la til i stummende mørke i Porto Santo. Vi har derfor oppkalt autopiloten ombord i s/y GRACE etter Loligio Vulgaris, til ære for denne tapre Blekkspruten som blir med oss i dørken på ferden videre over Atlanteren.

 Innseiling til Porto Santo den 14. oktober

...og avreise fra Porto Santo

Føring av loggbok

Lese bok på iPad

Lese analoge bøker

..enda mer leseing...

...lesing fra morning til kveld

Anna har spansktime.

Klargjøring av ny fiskestang

Vi har fisk på kroken!!

Det er tungt å sveive inn, må være to mann.

Fisken er langt bak båten.

Konstanse holder utkikk og passer på mens Loligio styrer båten 

Pizzaboller til middag, akkompagnert av musikk fra CDen vi fikk i avskjedsgave av Maria, Ingrid og Odd Brommeland. Perfekt kur mot sjøsyke de første døgnene på havet !!

Vi seiler forbi Salvagen øyene med Code Zero i lett slørevind. Skipperen leser i siste boka om Skogsmatrosen av John Michelet på Kindelen mens vi seiler forbi og oppdager at  noe av handlingen er lagt til disse øyene. På disse bortgjemte øyene midt mellom Madeira og Gran Canari går hovedpersonen i boka i land under krigen for å jakte vilt til proviant ombord i skuta. 

Konstanse nyter utsikten forut...

...og mot mastetoppen,

Soloppgang når vi nærmer oss Tenerife

Konstanse har sovet ute i cocpit på natta

Kjersti serverer morgenkaffe. ....helt herlig!

Opp med nye flagg.

Tenerife i lav morgensol

Innseiling til Santa Cruz på Tenerife den 27. oktober