Service i Cascais

Da har båten hatt et opphold på land for klargjøring før Atlanterhavskrysset.

Full service på motor, seildrev og generator med bytte av olje, filter, drivstoff-filter, zinker, reimer, impreller, kjølevæske. Boning og UV beskyttelse av gelcoat, bytte av filter på watermaker, nye AGM forbruksbatterier på 660 Ah, sjekk av rorlagre og litt flikking på bunnstoffet. Har også byttet gass system til Camping Gaz som er lettere tilgjengelig på resten av turen (er ikke så mange plasser man kan få fylt gass på de Norske flaskene).  Hele jobben tok litt over en uke. Nå kan vi seile uavbrutt i 7 måneder uten å ta båten på land igjen.

Det er mange verksteder å velge mellom her i marinaen i Cascais. Brukte noen dager for å sondere tilbudet både i Cascais og Lisboa. Valgte falt til slutt på Yacht Works som holder til i marinaen i Cascais, siden de hadde den største Yanmar logoen på veggen (merke til motoren) og flest flagg på utsiden av butikken. Jeg fikk et skriftlig og detaljert tilbud med pris på hver minste skrue og pakning og anslag for antall timer før jeg bestilte jobben. Antar at det er ca halv pris av tilsvarende jobb i Norge. Når regningen skulle betales, ble det faktisk også litt billigere enn det opprinnelige tilbudet. Service på båt i Cascais var en særdeles positiv erfaring.

Nå er båten tilbake i sitt rette element.

Dagen i dag har gått med til å fylle opp kjøleskapet med cola og vann, det er utrolig varmt her nede og da blir man veldig tørst. Morgendagen skal skipperen bruke til å tenke på om det er noe han har glemt å gjøre. I så tilfelle har han en dag å fikse dette på før turen går til Stavanger med fly onsdag ettermiddag. Etter ei uke hjemme på Randaberg,  drar hele familien tilbake til Cascais den 30. september for å fortsette på turen over Atlanteren.

Kysten av Spania og Portugal

Seilasen fortsatte rundt nordvest kysten av Spania mot Muros i god seilevind og strålende solskinn.

Bildet ovenfor viser fyret på "Cape Finisterre" som på latinsk betyr verdens ende. Dette er det vestligste punktet av Spania. Cape Finisterre ligger ca 90 km fra Santiago de Compostela og er for mange pilegrimer det endelige stoppested. Vi derimot, seilte på utsiden i 10-14 knop fart med kurs mot syden.

Etter en natt på svai (overnating på anker) utenfor Muros, fortsatte vi mot Baiona. Området mellom Finisterre og Baiona har en fantastisk flott skjærgård med øyer og strender, en varmere variant av Ryfylke. Her skulle vi gjerne ha tilbrakt mer tid til å utforske området.

Innseilingen til Baiona et beskyttet av en gammel borg fra middelalderen.

Og i havna ligger det en kopi av seilskuta til Kolumbus.

Fortsatte dagen etter til Porto i Portugal. Det ble varmere og mindre vind etterhvert som vi seilte sørover. Fikk ofte følge av delfiner underveis, på det meste en hel time av gangen.

Innseilingen til Porto. Johan måtte tilbake til hverdagen i Norge og mønstret av her.

Mens Martin og Arnstein utforsket denne sjarmerende byen som er mest kjent for sin Port vin.

Det bærer bybildet også preg av.

Seilte vider til Figueira de Foz og Nazare. Nå var det lite vind, men med Code Zero seilet kunne vi suse avgårde i 6 knop selv om det kun var 8 knop vind.

Innseilingen til Nazare, kjent for gigantiske surfebølger med en høyde på 20-30 meter. I Desember 2014 ble det satt ny verdensrekord i surfing av høye bølger her. På denne linken kan du se en film av verdens rekorden tatt ifra fyret i bildet over.  De enorme bølgene er forårsaket av en undersjøisk vegg (Nazare canyon) hvor havbunnen stiger brått fra ca 4000 til 10 meter.  Denne veggen forårsaker at de lange dønningene fra Atlanterhavet reiser seg og bryter når det er uvær. Men denne dagen var det solskinn og flatt hav og vi merket ikke noe til dette undersjøiske monsteret.

Ankom Cascais dagen etter den 8. September. På samme måte som i Baiona, ligger havnen like ved en gammel borg fra middelalderen.

En nydelig ferieby ca 25 minutter med tog utenfor Lisboa.

..med sandstrender midt i sentrum av byen,

Her var vi turister i et par dager før Martin satte turen hjemover.

Både Spania og Portugal har vært et særdeles hyggelig bekjentskap. Området mellom Finisterre og Baiona var utrolig vakkert med mye fin og beskyttet skjærgård. Her kan man lett tilbringe mange dager og uker.

Dette er første gang vi besøker Portugal, som var en positiv overraskelse. Byene langs kysten oser av historie. Hyggelige folk, god mat og autentisk stemning i motsetning til Torget i Stavanger som er omgjort til spiseplass for Burger King og Starbucks. Portugal er kjemisk fritt for denne type visuell forurensning i bybildet, selv om de finnes hvis man ser godt etter.

Lisboa og Cascais har mye å by på både for magen og øyet. Jeg er også imponert over hvor rent og pent det er i gatene her nede, spesielt i Cascais. Til og med i bak-gatene er det gullende rent, uansett når tid på døgnet man farer rundt. Her er det ikke noe 7-eleven, McDonalds og Burger King  søppel som slenger i gatene som kun er til glede for flaksende måker, slik man ofte ser når man går rundt i norske byer som Stavanger og Oslo.  Ja, til og med måkene kan fange levende fisk fra havet her i Portugal og Spania !

Tusen takk til Martin og Johan som var mannskap over Biscaya og langs kysten av Spania og Portugal. Det var helt strålende å seile sammen med dere !!

Nedenfor er en liten film av turen fra England til Portugal.

Nå blir det et lite vedlikeholds opphold her i Cascais frem til Kjersti og jentene kommer 1. oktober. Da starter første etappe på Atlanterhavs-krysset, som er å seile de 500 nautiske milene over til Madeira. En seilas som tar ca 3 døgn.

Pilegrimstur til Santiago de Compostela

Vi skal på pilegrims-tur til Santiago de Compostela. Turen startet i Padstow den 29. August med kurs for A Coruna. Før vi kommer dit, må vi krysse den Engelske kanal og Biscaya bukta, en tur på ca 500 nautiske mil som tar ca 3 døgn. Fra A Coruna går turen videre til Santiago de Compostela  med leiebil. Som den observante leser allerede har fått med seg, er vår pilegrims-tur er en litt mer moderne og teknisk videreutviklet variant av den klassiske middelalderske turen som til nå har dominert markedet. Dette bl.a. siden det er en seil/bil tur istedenfor en tradisjonell vandretur.

Pilegrimene ombord i Grace er av den oppfatning at dette er den metodene og de tekniske hjelpemidlene enhver pilegrim ville ha benyttet seg av dersom dette konseptet var blitt oppfunnet i dag. Den klassiske vandrestokken er derfor byttet ut med en ny og moderne selfiestang, som etter skipperens syn er et mer tidsriktig valg for dagens pilegrimer.

Her er et bilde av de tre pilegrimene som er tatt med selfie stangen. Bildet inneholder alle de karakteristiske trekkene av en god selfie med stang. Man ser eksempelvis umiddelbart at alle på bildet smiler overdrevent, slik man forøvrig også gjorde på 80 tallet når man tok bilder med selvutløser. Den som holder stanga har også gjerne en litt mer anstrengt grimase, særlig hvis man ikke har fått øvd så mye på forhånd. I dette tilfellet er det lett å se at skipperen holder stanga siden han holder pusten mens bildet blir tatt. Det skal endel trening til før man klarer å ta selfie med selfie stang uten å samtidig holde pusten. For at publikum ikke derved skal konkludere at den som tar selfien ikke er helt vel-bevart, kan det være formålstjenlig å samtidig vise litt av selfistanga i bildet. Det vil således være helt åpenbart for alle og enhver at dette er selfiestang grimasen til fotografen.

Seilerlua til skipperen med øreklaffer er for anledningen byttet ut med pilegrims-hatt.

Vi startet lørdag kveld den 29. August fra Padstow. Utover natta  skyet det til og det begynte å regne.

Da er det veldig godt med en kopp kaffe på morgen kvisten. Johan hadde første morgen vakta og fikk med seg en flott soloppgang.

Andre og tredje døgnet var det strålende seile forhold med god medvind og lettskyet vær med endel sol. Det ble varmere og varmere for hver time vi nærmet oss målet for reisen.

Når man er på pilegrimsreise blir man sulten.

Spesielt hvis kokken står i byssa og nyter utsikten ut vinduet istedenfor å lage mat.

Når maten så omsider er på bordet, blir alle glade. Maten var helt fortreffelig, og da må man ta selfie. På dette bildet kan man også med letthet se at det er skipperem som holder selfie stanga, selv om pusteteknikken nå er blitt noe bedre.

Det er slitsom å dra på pilegrimstur, og man trenger derfor mye søvn.

Johan tar seg en lur etter nattevakta.

Skipperen tar en sove-selfie med stang mens Martin studerer resultatet. Martin er fremdeles ikke fornøyd med pusteteknikken til skipperen.

Her er en sove-selfie fra forrdekket med utsikt mot A Coruna, 250 nm lengre fremme....

...mens Martin styrer skuta med stødig hånd i 2-3 meters bølger. På det meste var farten oppe i 13 knop. Alle pilegrimmene var svært fornøyd med turen, og ankom godt utvilte til A Coruna, nokså nøyaktig 3 døgn etter avreise fra Padstow.


Etter å ha seilt 500 nautiske mil i tre døgn og kjørt 35 minutter i bil, er vi omsider ved målet. Men til alles store fortvilelse hadde vi  glemt både selfiestang og pilegrims-hatten ombord i båten. Overgangen fra sjø til land ble mer enn hva pilegrimene maktet å bære.

Skipperen forsøker å ta en selfie av katedralen i Santiago de Compostela på gamle måten, uten stang.

.........men Martin og Johan er ikke helt fornøyd med resultatet.

I neste forsøk gikk det litt bedre, ...nå kom også Martin med på bildet.

...og etter mye prøving og feiling fikk man omsider med alle tre pilegrimene på bildet.

Det var en storslagen katedral,.... her har det vært utført mye godt arbeid forut for vår ankomst. De hadde til og med laget en egen inngang  for pilegrimmer med kamera på selfiestang.

Katedralen har en fantastisk utsmykking med bl.a. altertavle i gull.

Flotte kapell på sidene.

Vi besøkte også Benedictine klosteret i Santiago de Compostella.

.....og her var det også en storslagen altertavle.

Og eget kor-rom for Munkene  med  fantastisk akustikk.

Skipperen ble så inspirert og forsøkte å forevige øyeblikket med en selfie.

.....men uten selfie stang var det kun orgelet og et par av kor-stolene som kom med på bildet.


I klosteret kjøpte vi også en pose med hellig jord med følgende beskrivelse :

Denne posen har vi hengt opp på veggen i s/y Grace for å minne oss om land når det er langt av sikte.

I A Coruna er det et gammelt fyrtårn som opprinnelig ble bygget av Romerene i første århundre etter Kr. Dette er det eldste fyret i verden som fortsatt er i daglig bruk.

I morgen skal vi seile fra A Coruna til Muros langs sjøveien til det romerske rike, som vist i bildet over.

Her er utsikten fra fyret.  Vi skal seile sydvest mot enda mer solskinn og varmere vær.