Den siste måneden har bestått av Strand, Sightseeing, Seiling og Service. Vi har vært på St. Martin og de Britiske, Amerikanske og Spanske Jomfruøyene. I skrivende stund er vi i Puerto Rico og tar Service på båten
St. Martin er en typisk turist øy med fokus på Charter turisme og Cruise skip. Byene består av nokså sjarmløse butikker, barer, strippebuler, kasioner og er veldig forskjellig fra alle de andre øyene vi har vært på til nå. St. Martin er kanskje mest kjent for Maho Beach, som ligger like ved flyplassen. Etter at du har badet i sjøen, kan du stå og føne håret fra jet-streamen fra flymotorene.
Det er kraftig vind som kommer fra motorene når flyene tar av, så det er nok tryggere å gå til frisøren. Flere av de som forsøkte på dette mens vi var på stranda ble blåst rett på sjøen sammen med håndklær, bager og kom opp både med og uten badeklærne intakt.
Ganske kult å stå under landingshjulene når jumbojettene lander.
Vi leide bil noen dager slik att vi kunne komme oss lit rundt på øya. Orient Beach var en flott strand. Vi var i den nordlige enden og her var det ikke så mye folk som i den sydlige enden. Det var for lite vind til å Kite så da ble det kjøring med tube i bølgene. På denne stranden var det også en fantastisk god og rimelig fransk fiske restaurant.
Vi lå til kais på IGY marina i Simpson Bay. En koselig liten marina uten bølger, som kanskje er en av de beste vi har vært på til nå. Fikk også 25% ARC rabatt. I marinaen var det følere restauranter, og favoritten var Connies, som var drevet av en trivelig Canadisk dame. Topp atmosfære, godt Internett og den beste cheesburgeren vi har smakt til nå.
Konrad og Marlene mønstret av på St. Martin slik at de fikk noen dager i San Juan før de reiste tilbake til Norge. Har vært utrolig kjekt å ha besøk ombord i noen uker.
Satte deretter kursen mot British Virgin Island (BVI). Dette er en ganske lang seilas og vi startet derfor klokken 4:00 om morgene slik at vi skulle komme frem i dagslys. Opprinnelig kurs var mot Bitter End på Virgin Gorda, men vindvinkelen ble litt for skarp og det ble etterhvert både mye bølger og vind. Endret derfor kursen til Sopers Hole på Tortola.
Her går det ferjer til de Amerikanske Jomfru Øyene (USVI). Vi må ha turistvisum i passene våre for å kunne ta med seilbåten til USVI. Enkleste måten å få til dette er å fylle inn ESDA søknad på nettet og ta ferja til St. John på USVI, en overfart på ca 45 minutter.
Vel fremme på Cruz Bay på St. John, fikk vi stempel i passet, slik at vi neste gang kan seile over i egen båt.
Honey Moon Beach på St. John. Nesten hele St. John er en naturpark. Man skal helst benytte mooring bøyer og betale på en tilhørende flåte - et flott system som fungerer i praksis. Egne Park Rangers som passer på at reglene blir overholdt. Det nokså lite båter, mange dagsturister som pakker sammen mot slutten av dagen og da blir det endel bøyer ledige, slik som denne som var nokså nær stranden. Lite charterbåter og stort sett langtur seilere fra USA og Canada.
Nesten ikke folk på stranden etter at katameranene fra Cruise båtene har dratt.
Det er ikke lov å fiske i natur parken, og det er derfor mye liv under vann. Knallfint å snorkle.
Cruiseskipene ligger på rekke og rad ved innseilingen til Charlotte Amalie på St. Thomas. Det stinker eksos og uforberedt olje i havnen, minner litt om lukta på Engelsk sektor i nordsjøen når vi seilte mellom flammetårnene fra plattformene. Uforståelig at disse forurensende mastradontene får slippe til kai i Stavanger uten landstrøm. Politikerne burde krevd at det skal være landstrøm ombord for å komme til kai. Dette kan enkelt finansieres ved å øke havneavgiften. Hvis rederiene ikke vil betale eller har slike fasiliteter ombord, burde de heller finne andre steder å forpeste luften.
St. Thomas er tidligere Dansk/Norsk koloni og det bærer gatebildet preg av.
Utsikt fra kirketrappen.
Koselig handlegate...
....men på innsiden ser det ut som Sten & Strøm og Macy's
Danmark/Norge har en blodig og brutal forhistorie som kolonister her på St. Thomas. Det var ikke så mange som ønsket å reise til disse forlatte stedene, dødeligheten var stor. Skipene ble dermed bemannet med fanger fra fengselene i Norge og Danmark. På den ene skuta gjorde mannskapet mytteri i Engelske kanal og drepte kapteinen og hans familie (gravid kone og barn). Danskene og Nordmennene var brutale kolonister. Hovedgeskjeften var slavehandel og pirat virksomhet. Danskene og Nordmennene var kjent for å være spesielt brutale slaveeiere, en virksomhet som pågikk til midten av 1800 tallet. Med engelskmennenes velsignelse robbet Danskene og Nordmennene Spanske skip lastet med gull og andre verdifulle varer fra koloniene lengre vest. Men Danskene og Nordmennene var ikke alltid så nøye på hvem sine skip de robbet, og ble derfor okkupert av Engelskmennene i kortere perioder i et forsøk på å sivilisere dem.
Det har vært ganske interessant å bli kjent med denne delen av nyere Norsk historie, som var helt ukjent for oss ombord i Grace. Litt rart at vi ikke har lært mer om dette i historietimene på skolen. Det passer kanskje ikke så godt inn i vårt litt selvgode bilde av oss selv som sosialdemokratiske snille Nordmenn?
Seilte videre til de Spanske Jomfru øyene (Culebra), som i dag er en del av USA. I tidligere tider var denne øya forlatt av stormaktene og ble derfor et oppholdssted for pirater. Det er dermed ikke så mye gammel bebyggelse på denne øya. Vi har ikke fått tak i pilot bøker for de Spanske Jomfru øyene, men kartene er gode og leden er godt merket.
Turens kuleste leiebil. Var faktisk litt vanskelig å få tak i leiebil, så det er nok en fordel å reservere på forhånd. Uansett kan man leie "Club Cars", som er små bensindrevne golf biler med knastedekk.
Culebra har 1800 innbyggere og hoved severdigheten er strendene. Utrolig trivelige folk og god atmosfære. Lite turister, flyplassen er et lite jorde med grønt gress og ingen havner som kan ta imot store cruise skip. I tillegg til de fastboende, er det stort sett seilere og back-packere som kommer med ferje fra Puerto Rico.
Flamenco Beach - kåret til en av verdens 10. beste strender flere år på rad.
Flott strand, men vi har faktisk vært på flere steder i Karibien som er finere...
Flamenco beach ble under andre verdenskrig benyttet av Amerikaneren for å trene på invasjon via strender (Normandie og Stillehavet). Noen gamle Sherman tanks fra den tiden står fremdeles igjen.
Det er lite folk på strendene på Culebra, som her på Zondi Beach.
Har bestilt service på Puerto del Rey i Puerto Rico. Tid for nytt bunnstoff og service av motor og generator.
Mye groe, det var på høy tid med vask og nytt bunnstoff. En ren bunn kan lett utgjøre mer enn 1 knop tap av fart, som blir nesten en uke ekstra seiletid på turen tilbake til Hellas.
Mens båten var på land, har vi vært turister i USA. Gamlebyen i San Juan var en perle av en by. Vi bodde på El Convento, som er et 350 år gammelt kloster som er omgjort til Hotell.
Klosteret ligger like ved en vakker kirke.
Godt Internett på hotellet, så da var jentene også lykkelige.
Mange gamle og godt bevarte bygninger og mye liv i gatene. I motsetning til søppelbyen Stavanger, var det gullende rent i gatene. Vi så kun noen få sneiper imellom brostenene enkelte steder. Byen virker vel-drevet og det er tydelig at innbyggerne er stolte av byen sin og tar godt vare på den.
San Juan var hovedsete for Spanjolene frem til 1898 da den ble overtatt av USA som krigsbytte. Når man ser på størrelsen på byen og festningen rundt, er det lett å forstå at Spanjolene var stormakten i "den nye verden" (Syd og mellom Amerika). Engelskmennene og Hollenderene sine festninger og byggverk på de andre Karibiske øyene er søte "Mikkemus" byggverk i forhold til hva som finnes i San Juan.
Seilskutene kunne kun seile i med-vinden fra Europa.....
...og da var San Juan på Puerto Rico den første havna man kom til hvor det var mat og vann. Det ble en viktig havn for å forsvare de spanske koloniene i syd og mellom Amerika og forsvare skipene mot pirater som opererte ut fra Jomfruøyene.
Fortet ligger ved innseilingen til San Juan. De som kontrollerte dette sundet, kontrollerte Syd og mellom Amerika.
Gamle kanoner på øvre dekk, som har vært i brukt ved flere anledninger.
Litt større kanoner på nedre dekk.
Selfie i kanonhullet.
Gamle kanonkuler, ville ikke hatt noen av disse inn i skutesida......
San Juan var en utrolig trivelig by, som vi ikke ble helt ferdig med på de dagene vi var her.
Nå er båten tilbake på vannet. Veldig fornøyd med Jobben til Island Marine som har vasket, stoffet og polert båten. Ikke like fornøyd med servicen til Yanmar forhandleren her på Puerto Rico. Det er høysesong for den maritime industriene i Karibien nå rett før Påske,.... kanskje det er noe av forklaringen. Godt at vi bestilt service i god tid slik at båten nå er klar for overfarten tilbake til Hellas.
De neste 6 ukene skal vi bruke til å utforske Jomfru øyene. Her er det kort mellom de flotte uthavnene. Mange lune viker, grønt og frodig og lite bølger. Varmt og krystallklart vann med mye liv.....en varmere variant av vakre Ryfylke en fin sommerdag. Gleder oss også til å møte igjen flere av båtene fra ARCen.
