Da er ARC 2015 offisielt åpnet, som også er 30. års jubileum for denne regattaen. I går var det en lang parade rundt på havneområdet med høytidelig åpningstale, konkurranser....rene 17. mai stemningen. Det er 200 båter på ARC i tillegg til 60 båter som dro forrige helg på ARC+ som stopper på Cap Verde øyene.
Vi ligger på den brygga som er reservert for båter med barn og ungdommer ombord. Jentene har etterhvert blitt kjent med mange jevnaldrende i andre båter. De er blitt en god gjeng med både nordmenn, svensker og tyskere som alle er ivrige brukere av bassenget i marinaen.
Det er 19 norske båter. Ulrikke i s/y Carisma II stilte opp som drillpike, Frode i s/y Friskus IV spilte 17.mai marsj på trekkspill mens skipperen på s/y Grace ble med på stortromme.
Anna og Konstanse bar flagg i paraden.
Mye folk, flott vær og god stemning.
En kjapp øvelse for å lære marsjen rett før start.
Deretter bar det av gårde. Det var god lyd i bøtta fra landbruken på Randaberg.
Et minutts stillhet i sympati for terrorofrene i Paris og flaggene på halv stang ut dagen. Det Franske flagget var knyttet sammen på midten. En rørende opplevelse når det er helt stille i en folkemasse på minst 1000 mann. Kjenner at man får sterke følelser for ofrene når terroren kommer til vårt hjemmeområde.
Vi har også hatt besøk - og det er veldig kjekt! Første mann ut var Mira og Kjetil Karlsen. Familien Karlsen vurderer å dra på langtur neste år og kom ned for å se hvordan campinglivet i båt er i praksis.
God stemning rundt frokostbordet....
...og ute på restaurant.
GRACE skolen ble utvidet med en ekstra elev. Dermed fikk familien Karlsen også teste ut dette aspektet av det å være på langtur.
Kjersti er gymlærer mens Kjetil og Skipperen er på seminar.
Gymtimen består i Cheerleading, med Anna som instruktør, og svømmekurs i Butterfly teknikk med Mira som instruktør.
Den ene gymtimen svømte Konstanse hele 1000 meter. Lett å holde telling når en lengde er 50 meter.
ARC er proffe og har et interessant og gjennomprøvd program. Første personen som møtte oss fra ARC arrangøren var Cecilie Hammersland fra Randaberg. Utrolig overraskende og gøy å møte en så blid og flink jente fra hjembygda. Proff mottakelse med registrering og gjennomgang av hele programmet for begge ukene. Cecilie seilte ARC i 2008 med egen båt og har etter dette seilt på kryss og tvers på verdenshavene, så hun vet hva hun snakker om.
Gode seminarer med flinke erfarne forelesere ....
....og interesserte tilhørere.
De ulike rute alternativene blir beskrevet. Direkteruta er på 2690 nautiske mil og er statistisk sett den raskeste veien. Her er det også størst fare for uvær og motvind. For en noe mer behagelig seilas, stevner man først mot Kap Verde øyene og svinger så til høyre når smøret smelter på brødskiva på frokostbordet. Denne ruta er ca 2900 nautiske mil. Vi kommer til å ta den ruta som gir mest medvind, basert på vær rapporter og rute forslag fra Mads i Frivind. Regner med at det blir en variant av den sørlige ruta.
Værfenomenene i seilingsområdet blir gjennomgått, og hvordan disse er presentert på værkartene. Mange gode tips og råd for å skaffe værdata underveis. Jerry the Rigger hadde også et meget godt innlegg angående sjekk av rigg. Da er det betryggende å vite at Jerry også har vært oppe i masta på s/y GRACE og godkjent båten.
Etter seminarene var det hektisk aktivitet på brygga. Skipperen måtte en tur opp i masta for å legge på beskyttelse på salingshorna for å redusere slitasje på seil ved seiling på platt-lens. Turen over Atlanteren tilsvarer mange års seiling i hjemmeområder mht slitasje, både p.g.a. lengden på seilturen og slitasje forårsaket av bølger som medfører at rigg, seil, fall og sjøter er i konstant bevegelse.
Skipperen måtte også benytte anledningen til å ta en liten selfie fra masta.
Anna har intensivkurs i Spansk mens vi er i Las Palmas. Hun har 10 timer med privatlærer på Gran Canaria School of Languages. Siden skipperen kan kun Engelsk, bussjåfør Tysk og restaurant Spansk, var vi nøtt til å finne en mer egnet Spansklærer til Anna.
Vi har nå også fått besøk av Farmor og Tante Bjørg (søster til Farmor). Veldig kjekt å få besøk av familien. De hadde tatt med seg hjemmelagde kjøttkaker, julekaker, brunost, norsk snop og melkesjokolade til overfarten.....dette er stats! Onkel Asbjørn (eldste bror til Farfar) kommer helt fra Alaska for å være med de siste dagene før vi drar - veldig gøy !!
Endre Vestvik kommer senere i dag, og vi ser frem til å få med ekstra mannskap! Båten er nå klar, sikkerhetssjekk er bestått (på første forsøk) og alle gode tips og råd implementert + noen til. De neste dagene skal vi bruke til å handle mat.
Endre og Skipperen står for handlingen mens Kjersti har meldt seg frivillig som Stuert. Tusen takk til Kjersti som melder seg frivillig til denne tunge og viktige oppgaven !!! Med Kjersti, er Skipperen ikke så bekymret for at det ikke blir plass til mannskapet ombord etter at Endre og Skipperen har kost seg på Handelslaget i Las Palmas.
Imens skal Skipperen studere kartet og kalibrere navigasjonsinstrumentene slik at vi klarer å treffe den knøttlille åpningen mellom stakene på den andre siden av Atlanteren. Som man ser av bildet ovenfor, er det utrolig trangt! Men så har vi jo to-tre uker på havet til å forberede entre-en, og noe må man jo ha til å fordrive tiden med så hjernen ikke blir sløv.
