Omsider har vi Hellas i sikte den 19. juni etter å ha seilt
5380 nm på siden vi forlot de Britiske Jomfru Øyene for snart to måneder siden.
Turen fra Karibiern til Hellas gikk egentlig lettere enn
ventet, eneste uhell var et mannskap som kuttet seg på en kjøkkenkniv ifb med
matlaging og måtte ta et plaster på fingeren i noen timer. Det var en god
investering å bruke mye tid på preventivt vedlikehold og planlegging på forhånd
slik at alle ombord kan senke skuldrene og konsentrere seg om seileopplevelsen underveis.
Da er både mannskap og skipper godt uthvilt og vi kan seile trygt uten å skade
og uhell i allslags vær. Litt små-problemer har det dog vært, men ikke mer enn
at det meste lett har blitt fikset underveis uten unødig opphold i havn.
Tusen takk til det utrolig trivelige mannskapet som har vært
med på å seile Grace tilbake fra Karibien. En stor takk også til vær-ruterne i
Commanders Weather og vår dyktige skipslege Jostein Førsvoll som har utstyrt
Grace med et omfattende skips-apotek og alltid er tilgjengelig på telefon om det
skulle være noe. Sist, men ikke minst, tusen takk til skipperens vakre og
modige kone Kjersti som har tatt all jobben på hjemmefronten de siste to
månedene (og blitt med på skipperens seiledrøm i et helt år selv om hun har
vannskrekk). Nå gleder skipperen seg til
enormt til Jentene kommer ombord senere idag!!
Etter tre hektiske
dager i Levkas marina, er båten omsider klargjort for å ta ombord jentene igjen.
Båten er vasket inne og utvendig, polering av dekk og
overbygg, alle luker, skott og skap er åpnet for rydding og vasking, familieeffektene
er pakket frem, sekkevis med skittentøy er vasket og strøket i tillegg til stor
service på motor og generator. Ull og regntøy er stuet bort for en god stund og
båten er bunkret opp med mat, frukt, drikke, diesel og vann, og pyntet til fest
med det siste Norgesflagget i flaggboksen. Nå blir det bading og azurblått i
varmt vann en liten stund til før kulda setter inn. Blir også spennende å se om
det er noe som mangler når jentene kommer ombord....skipperen har en følelse av
at noe er blitt borte underveis fra Karibien,
men vet ikke helt hva det kan være?
Levkas marina imponerer, her finnes alt som trengs for en
full makeover av en båt som er preget av
mange uker på havet med sjøsprut, sol og gastronomisk kokkelering i allslags
vær. Selv om vi har seilt mye det siste året, har vi faktisk brukt mye mindre
tid på seiling og mer tid på å ordne praktiske ting i havn og for anker enn
forventet, som forøvrig er noe de fleste langturseilere erfarer. Da er det rene himmelen for skipperen å komme til en proff marina
som Levkas etter å ha vært på tur et helt år. Men heldigvis er alt slitet
på land uansett glemt så fort man kommer ut på havet.
..ihvertfall frem til 15. august. Da blir det enkleste veien
hjem. GRACE bli derfor satt satt på et frakteskip til Norge mens mannskap og
skipper flyr hjem.
Vi har seilt 11700 nm og slitt ut tre Norges-flagg siden vi forlot
Stavanger for snart et år siden. Opplevelsene og høydepunktene er mange, men noen
ting skiller seg ut. Det å være sammen med familien hele døgnet er definitivt
det beste med langturen. Det betyr egentlig ikke så mye hva man gjør, selve
seilturen er en kulisse for å tilbringe mye tid med familien. Kryssing av Atlanteren på turen ned og tilbake
var også en magisk opplevelse. Underveis har vi også blitt kjent med mange nye medseilere, som har tilført turen en større dimensjon. Vi vil helt sikkert møte
flere av våre nye seiler-venner igjen når vi er tilbake.
Skipperen har omsider fått hav-seilt ifra seg for en stund
og ser frem til et mer permanent A-4 liv på Randaberg, kombinert med seilturer
i vårt spektakulære, men dog litt kalde, nære farvann. Definisjonen på nære
farvann inkluderer heldigvis nå både Skottland , Orknøyene og Shetland som
ligger kortere enn 250 nm fra Stavanger. Det er jo seiltur på mindre enn 1,5
døgn.
Men først skal vi avslutte langturen med det
beste av alt, familieseiling i varmt azurblått farvann + noen dager på Båt og
Bibel på Furutangen.
