Vi har storkost oss på Jomfruøyene den siste måneden. Har vert veldig kjekt å treffe igjen venner fra ARC. I nesten to uker har vi seilt sammen med SeaBee, en svensk båt med en familie på fire (Blog : syseabee.com) og en liten uke samen med Live Edge, en familie på fem fra Oslo (Blogg LiveEdge) . Var også noen dager sammen med den svenske båten s/y Sea Quark som vi møtte på Jost Van Dyke.
Konstanse har nå blitt Elvis.
...og det ble feiret med 11 lys..
...og selskap med mannskapet fra Seabee og Sea Quark. Har også feiret 11 års dag for Nicolai i Live Edge mens vi var på The Baths.
Favorittene på Jomfruøyene er The Baths, Gourda Sound/Bitter End, Anegoda, Jost Van Dyke på BVI og Honey Moon Beach på USVI. Selv om det til tider kan være endel båter i området (spesielt i Påske uka), er det alltid mulig å finne en rolig bukt som her på Anegoda.
På The Bath er det trangt om plassen ved bøyene..
....mens Live Edge og Grace har denne nabobukta helt for seg selv.
Snorklingen her på Jomfruøyene er helt fantastisk. Krystallklart (og varmt) vann med mye farger og fisk. Uansett hvor man er, er det stort sett mulig å finne et lite korallrev hvor det er mye liv.
På Bitter End er det en koselig liten gate med noen få butikker og restauranter.
Kveldsmat sammen med SeaBee på reastaurant i Bitter End.....jippi endelig har vi internett for en liten stund.
På baksiden av Bitter End er det flere rev hvor det er flott å snorkle. Har brukte anbefalingene vi i NV sin kartbok, og det har vært full klaff hver gang. Klart vann med mye koraller og fisk. Anna kom svømmende bort til skipperen og ropte begeistret "Pappa - pappa, kom å se en lang fisk". Dette viste seg å være en liten hai (Nurseshark), men heldigvis er denne fisken vegetarianer, selv om den ser litt skummel ut. Har også sett mye store Barrakuda med spisse tenner og noen store blekkspruter. Den ene blekkspruten ble litt for nærgående for Konstanse. Hun var opptatt med å samle skjell og oppdaget ikke den store blekkspruten som hadde blåst seg opp før den var rett foran øynene hennes. Anna har også hatt en fisk som har stalket henne. Den svømte konstant rundt masken hennes ca 30 minutter som en irriterende liten flue. Har også sett endel rokker, som kan bli ganske store. Den ene møtte vi på ca 1 meters vanndybde og da blir det litt vel trangt om plassen. Endte med at Anna og Konstanse hang rundt halsen på skipperen til rokka hadde dratt sin vei.
Korte avstander mellom havnene og Konstanse har rorvakt og styrer båten med fjernkontrollen.
Norsktime mens vi seiler mellom holmene.
Anegada i sikte.
Anegada er kun 8 meter høy, og store deler av øya kan bli oversvømt ved orkan eller Tsunami. De som bor her i dag skal visstnok være etterkommere etter sjørøvere som holdt til her i tidligere tider.
Vi la oss bak et nes litt sør for hovedbukta. Her var det fin ankrings bunn på 3-4 metes dybde. I hovedhavna er det både grunt og trangt om plassen.
Litt svell, så det er en fordel å dra ut her i godt vær,
SeaBee og Grace for anker i Anegoda, nesten alene.
Her var det perfekte forhold for å Kite.
Dessverre hadde vinden løyet såpass når kiten var klar, og det ble ikke lange turen før den måtte pakkes sammen igjen. Kiteteknikken til skipperen har helt klart et forbedringspotensial når det er lite vind.
Tok taxi til resorten BigBambo som ligger på nordsiden av øya.
Stor og flott strand hvor det var fantastisk å snorkle. Mye koraller og fisk på 0.5 - 3 meters dybde.
Det skulle blåse noen dager, og vi satte derfor kursen mot Jost Van Dyke for å finne en mer beskyttet havn. Den svenske båten Sea Quark til kais ved en liten restaurant i Litle Habour, og holdt av to plasser til Seabee og Grace.
Perfekt sted å tilbringe noen dager.
Hver dag kom fiskerene inn med nyfanget hummer på brygga.
I baren var det et stort kjøleskap med kalde drikker og en bok hvor man noterte hva man forsynte seg av. Her kunne man også bestille av middag og lunch.
Sjekk av mast..... 22 meter over bakken er det greit at det ikke er for mye svell. Ingen feil på masten, kun litt slitasje på fallet til kutter seilet som enkelt kunne fikses ved å kutte av en tamp på 30 cm på enden. Samme er tilfelle på for fallet for storseilet. Har tross alt seilt over 6000 nm med mye bølger og vind siden seilet ble satt opp, og da må man forvente at det blir litt slitasje.
Konstanse har Gymtime.
Før SeaBee dro tilbake til St Martin fikk vi noen dager på The Barth igjen. Nydelig strand hvor vi var stort sett helt alene.
Da må man ta selfie...
Anna og Amanda fra SeaBee koser seg i bølgene den siste dagen sammen med SeaBee.
Det nærmer seg slutten på tiden i Karibien. Den 24. april reiser jentene til New York og blir der en uke før de flyr tilbake til Stavanger. Helge Risa og Bård Mæland mønstrer på som mannskap på BVI for seilasen over til Azorene. Planlagt avreise er den 29. april, avhengig av værutsiktene. Vi har hatt en fantastisk og opplevd mye, men Jentene er også etterhvert blitt mette av båtlivet og gleder seg til å komme hjem. Skipperen derimot, ser frem til nye havkryss med gode venner, og er evig takknemlig for at hans fantastiske kone Kjersti styrer butikken på hjemmebane imens skuta seiles fra Karibien til Hellas. Det er en stor velsignelse å ha slik en ung og sprek kone. Heldigvis mønstrer jentene de på igjen den 24. Juni i Hellas.
