Pilegrimene ombord i Grace er av den oppfatning at dette er den metodene og de tekniske hjelpemidlene enhver pilegrim ville ha benyttet seg av dersom dette konseptet var blitt oppfunnet i dag. Den klassiske vandrestokken er derfor byttet ut med en ny og moderne selfiestang, som etter skipperens syn er et mer tidsriktig valg for dagens pilegrimer.
Her er et bilde av de tre pilegrimene som er tatt med selfie stangen. Bildet inneholder alle de karakteristiske trekkene av en god selfie med stang. Man ser eksempelvis umiddelbart at alle på bildet smiler overdrevent, slik man forøvrig også gjorde på 80 tallet når man tok bilder med selvutløser. Den som holder stanga har også gjerne en litt mer anstrengt grimase, særlig hvis man ikke har fått øvd så mye på forhånd. I dette tilfellet er det lett å se at skipperen holder stanga siden han holder pusten mens bildet blir tatt. Det skal endel trening til før man klarer å ta selfie med selfie stang uten å samtidig holde pusten. For at publikum ikke derved skal konkludere at den som tar selfien ikke er helt vel-bevart, kan det være formålstjenlig å samtidig vise litt av selfistanga i bildet. Det vil således være helt åpenbart for alle og enhver at dette er selfiestang grimasen til fotografen.
Seilerlua til skipperen med øreklaffer er for anledningen byttet ut med pilegrims-hatt.
Vi startet lørdag kveld den 29. August fra Padstow. Utover natta skyet det til og det begynte å regne.
Da er det veldig godt med en kopp kaffe på morgen kvisten. Johan hadde første morgen vakta og fikk med seg en flott soloppgang.
Andre og tredje døgnet var det strålende seile forhold med god medvind og lettskyet vær med endel sol. Det ble varmere og varmere for hver time vi nærmet oss målet for reisen.
Når man er på pilegrimsreise blir man sulten.
Spesielt hvis kokken står i byssa og nyter utsikten ut vinduet istedenfor å lage mat.
Når maten så omsider er på bordet, blir alle glade. Maten var helt fortreffelig, og da må man ta selfie. På dette bildet kan man også med letthet se at det er skipperem som holder selfie stanga, selv om pusteteknikken nå er blitt noe bedre.
Det er slitsom å dra på pilegrimstur, og man trenger derfor mye søvn.
Johan tar seg en lur etter nattevakta.
Skipperen tar en sove-selfie med stang mens Martin studerer resultatet. Martin er fremdeles ikke fornøyd med pusteteknikken til skipperen.
Her er en sove-selfie fra forrdekket med utsikt mot A Coruna, 250 nm lengre fremme....
...mens Martin styrer skuta med stødig hånd i 2-3 meters bølger. På det meste var farten oppe i 13 knop. Alle pilegrimmene var svært fornøyd med turen, og ankom godt utvilte til A Coruna, nokså nøyaktig 3 døgn etter avreise fra Padstow.
Etter å ha seilt 500 nautiske mil i tre døgn og kjørt 35 minutter i bil, er vi omsider ved målet. Men til alles store fortvilelse hadde vi glemt både selfiestang og pilegrims-hatten ombord i båten. Overgangen fra sjø til land ble mer enn hva pilegrimene maktet å bære.
Skipperen forsøker å ta en selfie av katedralen i Santiago de Compostela på gamle måten, uten stang.
.........men Martin og Johan er ikke helt fornøyd med resultatet.
I neste forsøk gikk det litt bedre, ...nå kom også Martin med på bildet.
...og etter mye prøving og feiling fikk man omsider med alle tre pilegrimene på bildet.
Det var en storslagen katedral,.... her har det vært utført mye godt arbeid forut for vår ankomst. De hadde til og med laget en egen inngang for pilegrimmer med kamera på selfiestang.
Katedralen har en fantastisk utsmykking med bl.a. altertavle i gull.
Flotte kapell på sidene.
Vi besøkte også Benedictine klosteret i Santiago de Compostella.
.....og her var det også en storslagen altertavle.
Og eget kor-rom for Munkene med fantastisk akustikk.
Skipperen ble så inspirert og forsøkte å forevige øyeblikket med en selfie.
I klosteret kjøpte vi også en pose med hellig jord med følgende beskrivelse :
Denne posen har vi hengt opp på veggen i s/y Grace for å minne oss om land når det er langt av sikte.
I A Coruna er det et gammelt fyrtårn som opprinnelig ble bygget av Romerene i første århundre etter Kr. Dette er det eldste fyret i verden som fortsatt er i daglig bruk.
I morgen skal vi seile fra A Coruna til Muros langs sjøveien til det romerske rike, som vist i bildet over.
Her er utsikten fra fyret. Vi skal seile sydvest mot enda mer solskinn og varmere vær.